• HOVEDSIDEN
• SPØRSMÅL & SVAR
• FAKTA OM DIABETES
• FAKTA PÅ URDU
• ORD OG BEGREPER
• URDU ORD OG BEGREPER
• FILMER
• KONTAKT

Ord og begreper

• Alfaceller
  Celler i bukspyttkjertelen som skiller ut hormonet glukagon til blodsirkulasjonen.

• Betaceller
  Celler i bukspyttkjertelen som skiller ut hormonet insulin.

• Blodsukkerapparat
  Et hjelpemiddel som brukes til å måle blodsukkernivået. En bloddråpe (fra et stikk i fingeren) plasseres på en testremse som stikkes inn i apparatet. Apparatet beregner og viser blodsukkernivået.

• Bukspyttkjertelen
  En kjertel som er plassert ved magesekken; inneholder grupper av celler, inklusive betaceller, som skiller ut insulin; skiller også ut fordøyelsesvæske til tynntarmen.

• Diabetes mellitus
  En stoffskiftesykdom som innebærer at kroppen ikke klarer å utnytte energien fra glukose på en normal måte, siden kroppen ikke produserer tilstrekkelig med insulin. Ved ukontrollert diabetes bygger det seg opp svært høye glukosenivåer (sukker) i blodet, og store mengder sukker skilles ut i urinen.

• Diabetesteam
  En personalgruppe innen helsevesenet som tar seg av og hjelper pasienter med diabetes. Dette teamet består vanligvis av lege, sykepleier og dietiker. Dette helsepersonellet er spesialisert på å lære opp pasienter med diabetes. Øyelege, fotpleiere og andre spesialister kan også være en del av teamet.

• Fastende blodglukose
  En diagnostisk test for diabetes. Tas etter at pasienten har fastet, dvs. ikke spist eller drukket siden kvelden før.

• Glukagon
  Et hormon som øker blodsukkernivåene. Produseres i alfacellene i bukspyttkjertelen.

• Glukose
  En enkelt sukkerart som dannes ved nedbryting av karbohydrater fra maten vi spiser. Utgjør kroppens kilde til hurtig energi etter et måltid.

• Hjerte- og karsykdommer
  Sykdommer i hjertet og blodårene. Personer med diabetes har en høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer enn den friske befolkningen.

• Hyperglykemi
  For høyt blodsukkernivå. Grunnen til dette er at det produseres for lite insulin, at tilførselen stoppes, eller at ditt behov for insulin har økt.

• Hyperlipidemi
  Høye nivåer av fett som kolesterol og triglyserider i blodet.

• Hypertensjon
  Høyt blodtrykk. Blodtrykket ligger høyere enn normalverdien/øvre normalverdien, som er ca. 140/90 mmHg. Hos diabetikere skal blodtrykket ligge betydelig lavere enn som så.

• Hypoglykemi
  For lavt blodsukker, noe som kan gi symptomer som svetting, skjelvinger, blekhet, hjerteklapp og konsentrasjonsproblemer.

• Inkretiner
  Tarmhormon som frigjøres når vi spiser. Fører til at frigjøringen av insulin øker.

• Insulin
  Et hormon som hjelper blodsukkeret (glukosen) til å komme inn i kroppens celler hvor det så brukes som energikilde. Produseres i betacellene i bukspyttkjertelen.

• Insulinresistens
  Nedsatt følsomhet for insulin i kroppens celler. Det fører til at cellene ikke klarer å ta opp glukose (blodsukker) like effektivt.

• Kolesterol
  En type fett som er en viktig faktor i stoffskiftet.

• Karbohydrater
  Én av de tre hovedenergikildene i kosten. Karbohydrater består av lange kjeder av sukkermolekyler. Karbohydrater brytes ned til glukose under fordøyelsen og er det næringsstoffet som i størst grad fører til stigning i blodsukkeret.

• Langerhanske øyer
  Grupper av celler i bukspyttkjertelen. Øyene inneholder blant annet alfaceller og betaceller.

• Lipoproteiner
  Fett-transportører i blodet som består av proteiner og fett.

• Metabolisme
  Stoffskifte.

• Nedsatt glukosetoleranse
  Blodsukkerverdiene som ligger mellom normalverdien og diabetesverdien. Betraktes ikke som diabetes, men som et av forstadiene til utvikling av diabetes.

• Nefropati
  Sykdommer i nyrene.

• Nevropati
  Sykdommer i nervene.

• Risiko for hjerte- og karskader
  Risiko for skader på viktige organer og vev (hjertet, hjernen, beina, nyrene, øynene, nervene) på grunn av skader i blodårene. Disse skadene skyldes diabetes og/eller høyt blodtrykk eller høyt blodfett.

• Stroke
  Slaganfall. Blødning eller blodpropp i hjernen.

• Triglyserid
  Fett som kommer fra maten vi spiser. Kroppen lagrer overskuddet av kalorier og fett i form av triglyserider.

• Type 1-diabetes
  Bukspyttkjertelen har så å si sluttet å produsere insulin. Personer med diabetes av type 1 må ta insulininjeksjoner for å kunne overleve.

• Type 2-diabetes
  Kroppen klarer ikke å utnytte insulinet effektivt nok, eller produserer ikke tilstrekkelig med insulin.